De som har laga blogspot er litt sære da

Safia Carebear gjorde meg oppmerksom på at kun folk med blogspot-blogg kunne kommentere på bloggen min. Det er nå tatt hånd om. Hvor sær er man ikke hvis man vil ha den innstillingen? "Jeg skal skrive blogg hver dag men ingen får lov å kommentere! Nei skummelt." Sære folk.

I går natt strakk jeg øret til 10 mm. Luringen begynner å få størrelse :D Ved neste strekk begynner jeg å gå med tunnel. Gleder meg som en afrikansk samvittighetsfange.


I går fikk jeg ikke sove før rundt 05.10, tror jeg. Når jeg våkna klokka 7 sa hodet og øynene mine au au. Veldig høyt. Så jeg sov til 16.noe. Som det ansvarlige mennesket jeg er har jeg bestemt meg for å døgne i natt. Å ha døgnrytmen innstilt sånn at man våkner 9 timer senere enn man bør er ikke høvelig. Ikke høvelig overhodet. I dag har jeg lyst til å bake.

Døgner du for å gjenopprette døgnrytmen?
Liker du å bake?

Romantisk middag og ting som irriterer meg grenseløst

All rite. På lørdag brukte jeg stort sett hele dagen på å henge med Teo, Helle, som var her på sånn misjoneringssak, Kjersti og hu venninna hennes. Sarah var det vel. Etterpå spiste jeg og Teo en romantisk middag på den indiske i Kverndalen. Komplett med en cheesy Bollywood-film i bakgrunnen. Dem inderne er noen skøyere altså. Han overnatta hos meg, og jeg tvang Trainspotting på han. Følte det var nødvendig, for det er slik en flott film. Den skildrer et sært lite samfunn av skotske heroinavhengige.
Nå over til den andre delen av overskriften; små irritasjonsmomenter som sakte men sikkert gjør meg gal.
Jeg setter mobilen til lading over natta, og om morgenen finner jeg ut at multikontakten den satt i var slått av.
Jeg lar PCen stå på over natta for å laste ned, og om morgenen finner jeg ut at uTorrent står på pause.
PC-klokka viser 18.03, og jeg blir glad, for jeg vet at LA Ink nettopp har begynt. Vanligvis går jeg glipp av det. Det jeg derimot ikke vet, er at PC-klokka ikke stilles til sommertid automatisk. Så det er nettopp slutt. Programmet altså.
Jeg har på alarm på mobilen når Fringe (awesome serie, btw) begynner, og for å slå den av har jeg to alternativer: ”pause” eller ”slå av”. Jeg er vant til å trykke på høyre knapp, så jeg velger ”pause” i et øyeblikks ubetenksomhet. Da vet jeg at den kommer til å plage meg igjen om 9 minutter. Jaja, jeg setter meg ned og ser serien. 9 minutter senere ringer den igjen, og jeg trykker kjapt på venstre knapp. Idet jeg gjør det ser jeg at det står ”pause” over og ”slå av” på høyre side. De hadde byttet plass! Jeg kødder ikke! ”Påminning om 9 minutter.” Skal vi vedde?! roper jeg og slår av alarmen manuelt. Skjønner du hva jeg mener? Sånt piss går meg på nervene.
Og det var cirka her Explorer bestemte seg for å dra den gamle 404; ”siden kan ikke vises”. Når jeg ikke har trykka på noen jævla kobling. Skjønner du hva jeg mener? Så nå skriver jeg dette på nytt i Word, så jævelen ikke skal finne på noe mer faenskap. Gh.
Jeg hadde håpet at jeg kunne dra til pus på torsdag 2., og skippe den siste dagen med skole før påskeferien. Den jævla kødden av en mattelærer (man kan sikkert ikke nevne navn, men Mæla-folk skjønner hvem jeg mener) har jo bestemt seg for å gi oss EN HALVDAGS TIL, en måned etter den andre? Jeg har jo lest det før han sa det og trudde det var en feil eller en jævlig dårlig spøk eller noe, men liksom… HVA FAEN. Vi ”blir ikke testet nok”. Jeg vil slå han igjen og igjen, helt til hodet hans er borte.

Er det småting som irriterer deg til randen av innleggelse?

Og til Mæla-folk: hva syns dere om nevnte mattelærer?

Dagens sang: The White Stripes - Little Cream Soda

Rorschach's journal October 12th, 1985.

Dog carcass in alley this morning, tire thread on burst stomach. This city's afraid of me. I've seen it's true face.

Jeg leste ut Watchmen for noen dager. Abso-fuckin-lutely fan-fuckin-tastic.
I går så.. Skjedde det ingenting av større viktighet sånn egentlig. Annet enn at jeg innså noe.
Når jeg tenker "hey, han/hun/det er kanskje ikke så jævlig teit og dum alikevel"... Så er det bare ønsketenking.
Nå skal jeg ut og henge med Teo.
Skal begynne å skrive når jeg faktisk har noe å si. Skjerpings.

Dagens sang: Sangen til Gradual Report-Jenny.

Blogglol.

Fant denne rakkeren etter kanskje en time med snoking og loking... Så da skal jeg fortsette på den. Det forrige innlegget er 2 år gammelt, haha. Joda. Jeg har drit under neglene, fant jeg nettopp ut. Så usmakelig.
I dag har jeg hengt på Sunnkost og et annet sted med Teo. Det var dagens sosialisering. Teo ble kjempeglad for bursdagsgavene. Så det var rørende. Virkelig.
Jeg vet enda ikke hvor jeg skal jobbe under jobbuka. Tenkte på Truls og Trine, men jeg har på følelsen av at sjansene er tvilsomme.
Ellers er det Matisyahu og rømmegrøt som er konge.
Pus er så sinnsykt flink og søt som fiksa bloggen for meg <3

Dagens sang: Matisyahu - Close My Eyes

Skole, Lekser, Slit, Fritid, Timer og Helvete

Jejje, det første jeg velger å skrive om er... *DamDam* Skolen. Det er noe vi alle må igjennom, og det piner oss alle. (Jeg har valgt å ignorere gærningene der ute...) Lekser. Bare ordet får meg til å grøsse helt inn til hjernebarken. Det er, uten å overdrive, psykisk tortur. Tvinge hjernen til å lære, repetere, huske, fuske og pugge. Det er faktisk en pitteliten grense på hvor mye en menneskehjerne kan inneholde av (meningsløs) fakta. Jeg mener, hvor mye av det vi lærer på skolen trenger vi å vite resten livet? Jeg spurte faktisk lærer'n min om hu faktisk trodde at vi trengte alt vi å presse inn absolutt alt vi lærer inn i huet. "Ingen kommentar" svarte hun... Joda, skole er helvete, men hjemmelekser er et fenomen de kunne spart seg for. Det heter FRItid av en grunn. Døgnet har for få timer fra før, når jeg skal se filmer, chatte chatter, skrive blogger, skrible profiler, fantasere frem historier, tegne tegninger, kreére bilder, lage vitser, si min mening om ditt & datt og helst sove mer enn 8 timer per døgn. Med lekser på toppen av det hele. 24 er altfor lite! Natta lørdag til mandag døgna jeg foran skjermen, men søvnen tok overtaket i halv-ett-tida om morran. Da sov jeg til halv seks om dagen. Den natten, til mandag, la jeg meg faktisk i rimelig tid (etter min mening. 00.30.), men fikk ikke sove. Så jeg sto opp, kledde på meg og plasserte brillene på nesetippen. Og jeg rydda rommet, mine damer og herrer. Galskapen har overtaket...
Og bare for å understreke urettferdigheten i verden, må jeg legge meg nå, folkens. 22.06. More to come.